Harald Wergeland
- Artikkelen er om fysikeren Harald Wergeland (1912–1987). Se annet sted for hans farfars far, offiseren Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893)
| Harald Wergeland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1912[1][2][3] Norderhov[3] | ||
| Død | 25. jan. 1987[4][1][2] (74 år) Eidsvoll[4] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, universitetslærer, kjernefysiker | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Søsken | Ingeborg Skjåk Bræk | ||
| Barn | Ebba Wergeland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1951) Gunnerusmedaljen (1970) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
Harald Wergeland (født 14. mars 1912 på Norderhov, død 5. januar 1987 på Eidsvoll)[5] var en norsk teoretisk fysiker.
Etter examen artium på Eidsvoll ble han kjemiingeniør fra NTH i 1936. Med et stipendium fra Norsk Hydro ble han assistent for Leif Tronstad for å studere tungtvann. Samtidig ble han engasjert av Johan Holtsmark til å bli med i en ny aktivitet i kjernefysikk rundt en Van de Graaff-generator som ble konstruert ved NTH med bistand av Odd Dahl. Da den startet opp i 1937, avla Wergeland et besøk hos Werner Heisenberg i Leipzig. Dette resulterte i et forskningsopphold samme sted 1938-39.[6]
Tilbake i Norge gjorde Wergeland ferdig et arbeid om kosmisk stråling sammen med Hans Euler som han hadde møtt i Leipzig.[7] Sine videre studier fortsatte han i forskningsgruppen til Egil Hylleraas ved Universitetet i Oslo. Han ble der dr. philos. i 1942 med en avhandling om atomkjerners struktur.[6]
Midt i mai det året fikk han en hemmelig beskjed fra Leif Tronstad om å gjøre seg til venns med forskjellige tyske miljø i Norge. På den måten kunne han få muligheten til å oppsøke vitenskapelige kontakter i Tyskland og dermed være i stand til å innhente informasjon om kjernefysisk forskning forbundet med bruk av tungtvann.[8]
Samme år ble han kontaktet av Hans Jensen som var med i Uranverein hvor muligheten for en eventuell tysk atombombe ble undersøkt. Jensen var utsendt av Heisenberg som hadde en viktig rolle i prosjektet, med beskjed om at dette ikke lenger var aktuelt.[9] Da Wergeland hadde kontakt med motstandsorganisasjonen XU, var dette en måte å bringe meldingen til England og de andre allierte.[10]
Wergeland beholdt kontakten med Heisenberg etter andre verdenskrig, men da var interessen mer rettet mot «S-matriseteori» og elementærpartikkelfysikk. Han ble professor i eksperimentell fysikk ved NTH i 1946, men dette professoratet ble omgjort til teoretisk fysikk i 1948 da Roald Tangen ble ansatt.[6]
Da norske myndigheter etter krigens slutt bestemte å bygge opp en forskningsaktivitet rettet mot atomenergi i forbindelse med opprettelsen av Forsvarets Forskningsinstitutt, stilte Wergeland seg negativ til dette. Sammen med Njål Hole og Roald Tangen mente han at det vil være uheldig om dette arbeid ble utført i militær regi.[6] Han ble med i et offentlig nedsatt «Atomutvalg» under ledelse av Svein Rosseland som resulterte i at det sivile Institutt for Atomenergi ble opprettet i 1948.[11]
Wergeland deltok i arbeidsutvalget som ledet til opprettelsen av CERN,[12] og han ble senere også en av Norges delegater til CERNs råd.[13] Han stilte seg tvilende til om landet trengte Haldenreaktoren[14] og var pådriver for Nordisk Institutt for Teoretisk Atomfysikk som ble opprettet i København i 1957.
Ved NTH bygget han opp et eget institutt for teoretisk fysikk hvor flere av studentene og doktorandene senere overtok akademiske stillinger i samme fagfelt. De første årene var dette konsentrert om elementærpartikkelfysikk, kvanteelektrodynamikk og spredningproblemer i akustikk og kvantemekanikk, men ble etterhvert erstattet med statistisk fysikk for kondensasjon av gasser til væsker og helium ved lave temperaturer.
Etter aldersgrensen gikk han i 1979 over til Forskningsrådets seniorstipendium.
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1943
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab med fra 1946 (preses 1959–1965)
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1951
- St. Olavs Orden ridder i 1. klasse 1960
- Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab fra 1964
- International Union of Pure and Applied Physics, visepresident en periode
- Gunnerusmedaljen 1970
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Harald Nicolai Storm Wergeland, Norsk biografisk leksikon ID Harald_Wergeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gg3fw5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b University of Amsterdam Album Academicum ID id002820, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002820, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Harald Wergeland» i Store norske leksikon
- ^ a b c d R. Wittje, Nuclear Physics in Norway, 1933–1955, Physics in Perspective 9, 406–433 (2007).
- ^ H. Euler und H. Wergeland, Über die ausgedehnten Luftschauer der kosmischen Strahlung, Astrophysica Norvegica 3, 164-191 (1940).
- ^ O. Njølstad, Professor Tronstads krig. 9. april 1940 -11. mars 1945, Aschehoug, Oslo (2012),
- ^ Der Spiegel, Übers Plutonium kann man was machen, no. 52, desember, 1988.
- ^ A. Kramish, Griffen - den største spionhistorien, J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.
- ^ «Norge for alvor med i atomforskningen». 20.3.1947.
- ^ 3rd Session of the European Council for Nuclear Research : List of participants. CERN. 1952.
- ^ «Progress and structure of CERN». CERN Annual report 1956. Geneve: CERN. 1957. s. 6.
- ^ «Dristig å bygge atomkraftanlegg før man kjenner de helsemessige problemer». VG. 21.5.1955.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Harald Wergelands privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket